En viktig brikke i Norges forsyningssikkerhet

Hver dag passerer enorme mengder samfunnskritiske varer gjennom Grenland Havn. Industriråstoffer, byggematerialer og energi fraktes sjøveien for å holde produksjonen i gang og sikre forsyninger til samfunnet. Men hvor sårbart ville forsyningssystemet vært uten havnen?

Havnen holder hjulene i gang

Når råvarer og produkter må frem, er sjøtransport en av de mest stabile og effektive transportformene. Grenland Havn er et knutepunkt for industrien, hvor aktører som Yara, Eramet, Heidelberg Materials og Ineos er avhengige av sjøveien for å opprettholde sin drift.

Yara mottar råvarer via kaia på Herøya, Eramet benytter sjøtransport for forsyninger til sin metallproduksjon, og Heidelberg Materials ruster seg for CO₂-transport gjennom Breviksterminalen. I tillegg frakter Dragon-gasskipene råstoff til Ineos. Hvis denne transporten stopper opp, rammer det ikke bare industrien – men også arbeidsplasser og samfunnet som helhet.

Havnedirektør Torben Jepsen i Grenland Havn.

– Som offentlig havn er Grenland Havn en stabil og robust aktør i forsyningskjeden. Vi sikrer at viktige varer kommer frem, uavhengig av situasjonen på veiene eller i internasjonale marked, sier havnedirektør Torben Jepsen.

Kritisk for industri og samfunn

Gjennom Grenland Havn fraktes enorme mengder varer som holder industrien i gang og sikrer samfunnet stabil tilgang til nødvendige ressurser. Hvert år håndteres blant annet:

  • Over 7 millioner tonn tørrbulk, inkludert malm og sement til industri og byggesektoren.
  • Mer enn 3 millioner tonn gjødning, som er helt avgjørende for både norsk og internasjonalt landbruk.
  • Over 2 millioner tonn kjemiske produkter, inkludert etylen til petrokjemisk industri.

Uten stabil transport av disse varene vil store deler av næringslivet stoppe opp. Havnens rolle er å sikre at verdikjedene fungerer – uansett om det er krise, dårlig vær eller kapasitetsutfordringer på veiene.

Når andre transportformer svikter

Under koronapandemien ble det tydelig hvor sårbare globale forsyningskjeder er. Mens mange bransjer slet med leveranser, økte aktiviteten i Grenland Havn fordi industrien så behovet for større lagre.

Et containerskip liggende ved Breviksterminalen.

Hvorfor er havnen så viktig i kriser?

Sjøtransport har stor kapasitet – ett skip kan erstatte hundrevis av lastebiler – og havnen kan ta imot flere skip umiddelbart. Driften påvirkes sjelden av værhendelser eller stengte veier, noe som gjør havnen til en viktig brikke i beredskapen.

– Havner er kritiske i beredskapssammenheng. Vi kan opprettholde forsyninger også når andre transportformer møter utfordringer, forklarer Jepsen.

En havn som skaper verdier og arbeidsplasser

Aktiviteten i og rundt Grenland Havn sysselsetter tusenvis av mennesker og skaper store økonomiske verdier for regionen. Havnens virksomhet bidrar til verdiskaping i milliardklassen, genererer inntekter til lokalsamfunnet og gir skatteinntekter som kommer hele samfunnet til gode.

Dersom forsyningskjeden gjennom Grenland Havn skulle bli forstyrret, vil det ikke bare ramme industrien – det vil også få konsekvenser for arbeidsplasser og økonomisk stabilitet i regionen.

– Havnens rolle er større enn mange er klar over. Vi er ikke bare en del av transportkjeden, men en bærebjelke for industri, sysselsetting og samfunnets forsyningssikkerhet, sier Jepsen.

Som offentlig havn har Grenland Havn et ansvar for å sikre stabilitet i vareflyten – ikke bare for industrien, men for hele samfunnet.

– Dette er forsyningssikkerhet i praksis. Når varer må frem, er vi klare til å gjøre vår del av jobben, avslutter Jepsen.

Breviksterminalen sett fra droneperspektiv.

Anbefalte innlegg