Skip to content
Grenland Havn Næringsutvikling

Næringsutvikling

I dag er Grenland et av Norges viktigste industriområder. I tillegg til å være et tyngdepunkt for prosessindustrien, har området en betydelig mekanisk og elektromekanisk industri. Energiteknikk- og produksjon, IT og handel er andre store næringer.

Uten en god havneinfrastruktur ville dette industrieventyret ha sett helt annerledes ut. Grenland Havn IKS og nærheten til havet har vært en medvirkende årsak til at tusenvis av arbeidsplasser har fått fotfeste i Grenland.

Støtteapparat for næringslivet

Gjennom mange hundre år har Grenlands industriklynge omstilt og fornyet produksjonen, for å møte dagens og morgendagens behov. Det samme gjelder leverandørene og tjenesteprodusentene som de store industribedriftene er avhengige av.

Grenland har et godt støtteapparat for næringsutvikling i kommunens næringsavdelinger, Universitetet i Sørøst-Norge, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Vekst i Grenland og Innovasjon Norge. Grenland Havn IKS har også en viktig rolle som pådriver for næringsutviklingen.

Grenland Havns rolle

Vårt hovedmål er å tilrettelegge for langsiktige og stabile rammebetingelser der sjøveien spiller en viktig rolle. Det er helt avgjørende for å tiltrekke seg nye og attraktive bedrifter, som ofte har mange lokaliseringer å velge mellom. Grenland Havn IKS vil bidra aktivt til å utvikle nåværende havneterminaler og nye næringsområder med kaitilgang, innenfor de økonomiske rammene som selskapet disponerer. Store investeringer må skje sammen med andre aktører, både offentlige og private.

Viktig verdiskapning

I 2014 gjennomførte selskapet Gemba Seafood Consulting AS en verdiskapingsanalyse for Grenland Havn IKS. Den viste at 2570 personer er direkte sysselsatt i bedrifter der sjøtransport over terminaler i Grenland er en viktig del av forsyningskjeden. Ytterligere 1564 personer er indirekte og avledet sysselsatt i regionen som følge av disse bedriftenes aktivitet. Totalt er over 4000 personer i Grenland direkte og indirekte sysselsatt i bedrifter som bruker sjøtransport i sin daglige virksomhet. Disse bedriftene produserte varer og tjenester med en omsetningsverdi på 18,8 milliarder kroner i 2014.

Hvorfor Grenland Havn?

I Grenland er det god tilgang på forskjellige typer arealer, også sjønære, som passer de fleste industrietableringer. Frier Vest (9 km²) og Herøya (1,5 km²) har arealer og infrastruktur som passer mer krevende etableringer. Grenland kan tilby gode og effektive transportløsninger som støtter opp under industri- og næringsetablering i regionen.

Fordelene ved dette må ikke undervurderes. Mulighet for sjøtransport fra en nærliggende offentlig kai, som tilbyr stabile rammebetingelser, kan være avgjørende for etablering av industriell virksomhet. Grenland er rik på mineraler og andre naturressurser med stort potensiale. Videre har Grenland et av landets best utviklede energinett for elektrisitet, naturgass og biogass, samt vannbårne varmesystemer.
Som et regionalt knutepunkt skaper dette andre komparative fortrinn som kan videreutvikles.

Grenland utgjør et nasjonalt knutepunkt som er blitt betydelig forsterket på få år. Om kort tid blir E18 gjennom regionen en høystandard firefeltsvei. E134 vil utgjøre hovedforbindelsen mellom øst og vest. Grenland er tilknyttet denne via RV 36, som gjennomgår en betydelig renovering i disse dager.

Videre er Grenland endestasjon for togene Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er tilknyttet gjennom Bratsbergbanen, som operer både person- og godstrafikk. Brevikbanen og Herøyabanen knytter industri- og havneområder til banenettet. Sandefjord Lufthavn Torp ligger innenfor 30 minutter reisetid med både kollektivtrafikk og bil.

Grenland Havn er en av landets største havner, og har en velutviklet infrastruktur for de fleste typer operasjoner.

Kontakt


Bjørn Tore Orvik
Leder forretningsutvikling og marked
Telefon: 901 17 870
Hege Svendsen
Markedssjef
Telefon: 976 18 196

Grenland Havn Næringsutvikling møte

Bærekraftig havnevirksomhet

Det grønne skiftet krever at det vokser fram bærekraftig industri. Derfor vil Grenland Havn IKS jobbe for ytterligere overføring av gods til jernbane. Dette skal vi få til i samarbeid med operatørene og offentlige myndigheter.

Grenland Havn IKS har lenge vært pådriver for å ta i bruk eksisterende jernbaneinfrastruktur for å overføre gods fra vei til sjø. I september 2015 startet CargoNet en fast jernbanependel mellom Oslo, Brevik og Bergen. Dagens pendel har en avgang i uken, og det er kapasitet for mer.

Grenland Havn IKS brenner for å styrke transportnettet til regionens terminaler, som alle bør være tilknyttet stamnettet for vei. Det jobbes også for at Grenland skal være koblet på hovedkorridoren på en tilfredstillende måte, med tanke på både E18 og E134/Rv 36. Farledsforbedrende tiltak er viktige for sjøtransporten, samtidig som det tas i bruk ny teknologi for en sikker og pålitelig fremføring av gods. Samlet sett gir dette vareeierne et godt utgangspunkt for å holde logistikkostnadene lave.

Terminalutvikling

Grenland havn IKS og våre operatører arbeider kontinuerlig for å styrke konkurransekraften.

Breviksterminalen er selskapets hovedterminal for stykkgods. Det er en av få norske havner som har en fullintegrert terminal med LoLo- og RoRo-operasjoner, og som nyttegjør sjø, bane og veitransport. Utformingen og valget av driftskonsepter vurderes fortløpende. Kapasitetsberegninger og analyser viser at Breviksterminalen har potensiale til å ivareta et betydelig større godsvolum. Målet er å ta i bruk ny teknologi som øker kapasiteten og reduserer miljøbelastningen for omgivelsene.

Skien Havneterminal har potensiale for ytterligere aktivitet. Grenland Havn IKS har avtaler med ulike aktører som leier lager til montering og service, netthandel, distriktslager og annet. Terminalen er også tilrettelagt for industriell produksjon og service rettet mot tyngre enheter som krever sjøtransport.

Dypvannskaia håndterer betydelige mengder råstoff, og er regionens viktigste kai til dette formålet. Grenland Havn IKS vil bedre tilkomsten for større skip til kaia, og har derfor fremmet forslag om utvidelse og utdyping av Torsbergrenna. Selskapet har også vurdert mulighetene for å utvide og forlenge Dypvannskaia. Dette krever imidlertid at Kystverket beslutter tiltak og at andre aktører blir med på prosjektet.

Krankaia er selskapets viktigste tømmerterminal. Tinfoskaia blir operert av Eramet for mottak av manganmalm. Begge kaiene har potensiale for skipning av tyngre enheter, eventuelt i samarbeid med omkringliggende logistikkvirksomheter. Langesund fergeterminal har kapasitet til økt aktivitet, og Grenland Havn IKS vil jobbe for at flere fergelinjer kan anløpe.