Næringsutvikling

I dag er Grenland et av Norges viktigste industriområder. I tillegg til å være et tyngdepunkt for prosessindustrien, har området en betydelig mekanisk og elektromekanisk industri. Energiteknikk- og produksjon, IT og handel er andre store næringer.

Uten en god havneinfrastruktur ville dette industrieventyret ha sett helt annerledes ut. Grenland Havn IKS og nærheten til havet har vært en medvirkende årsak til at tusenvis av arbeidsplasser har fått fotfeste i Grenland.

Støtteapparat for næringslivet

Gjennom mange hundre år har Grenlands industriklynge omstilt og fornyet produksjonen, for å møte dagens og morgendagens behov. Det samme gjelder leverandørene og tjenesteprodusentene som de store industribedriftene er avhengige av.

Grenland har et godt støtteapparat for næringsutvikling i kommunens næringsavdelinger, Universitetet i Sørøst-Norge, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Innovasjon Norge. Grenland Havn IKS har også en viktig rolle som pådriver for næringsutviklingen.

Grenland Havns rolle

Vårt hovedmål er å tilrettelegge for langsiktige og stabile rammebetingelser der sjøveien spiller en viktig rolle. Det er helt avgjørende for å tiltrekke seg nye og attraktive bedrifter, som ofte har mange lokaliseringer å velge mellom. Grenland Havn IKS vil bidra aktivt til å utvikle nåværende havneterminaler og nye næringsområder med kaitilgang for å tilrettelegge for bærekraftige logistikk- og transportløsninger. Utviklingen av ny infrastruktur må skje innenfor de økonomiske rammene som selskapet disponerer, i samarbeid med andre aktører, både offentlige og private.

Hvorfor Grenland Havn?

I Grenland er det god tilgang på forskjellige typer arealer, også sjønære, som passer de fleste industrietableringer. Frier Vest (7 km²) og Herøya (1,5 km²) har arealer og infrastruktur som passer mer krevende etableringer. Grenland kan tilby gode og effektive transportløsninger som støtter opp under industri- og næringsetablering i regionen. Mulighet for sjøtransport fra en nærliggende offentlig kai, som tilbyr stabile rammebetingelser, kan være avgjørende for etablering av industriell virksomhet.

Grenland er rik på mineraler og andre naturressurser med stort potensiale. Regionen er tyngdepunktet for Norges prosessindustri og her er det stor bredde i industrikompetansen. Videre har Grenland et av landets best utviklede energinett for elektrisitet, naturgass og biogass, samt vannbårne varmesystemer. Som et regionalt knutepunkt skaper dette komparative fortrinn som kan videreutvikles.

Grenland utgjør et nasjonalt knutepunkt som er blitt betydelig forsterket på få år. Om kort tid blir E18 gjennom regionen en høystandard firefeltsvei. E134 vil utgjøre hovedforbindelsen mellom øst og vest. Grenland er tilknyttet denne via RV 36, som har gjennomgått betydelig renovering.

Videre er Grenland endestasjon for togene på Vestfoldbanen, og Sørlandsbanen er tilknyttet gjennom Bratsbergbanen, begge opererer både person- og godstrafikk. Brevikbanen knytter industri- og havneområder til banenettet. Sandefjord Lufthavn Torp ligger innenfor 30 minutters reisetid med både kollektivtrafikk og bil.

Grenland Havn er en av landets største havner, og har en velutviklet infrastruktur for de fleste typer operasjoner.

Styrke transportnettet til regionens terminaler

Grenland Havn IKS jobber for  overføring av gods fra vei til jernbane. Dette skal vi få til i samarbeid med operatørene og offentlige myndigheter. Grenland Havn IKS har lenge vært pådriver for å ta i bruk eksisterende jernbaneinfrastruktur for å overføre gods fra vei til sjø. Breviksterminalen har dobbeltspor ut på kaifronten.

Grenland Havn IKS brenner for å styrke transportnettet til regionens terminaler, som alle bør være tilknyttet stamnettet for vei. Det jobbes også for at Grenland skal være koblet på hovedkorridoren på en tilfredsstillende måte, med tanke på både E18 og E134/Rv 36. Farledsforbedrende tiltak er viktige for sjøtransporten, samtidig som det tas i bruk ny teknologi for en sikker og pålitelig fremføring av gods. Samlet sett gir dette vareeierne et godt utgangspunkt for å holde logistikkostnadene lave.

Terminalutvikling

Grenland havn IKS og våre operatører arbeider kontinuerlig for å styrke konkurransekraften.

Breviksterminalen er selskapets hovedterminal for stykkgods. Det er en av få norske havner som har en fullintegrert terminal med LoLo- og RoRo-operasjoner, og som nyttegjør sjø, bane og veitransport. Utformingen og valget av driftskonsepter vurderes fortløpende.  Målet er å ta i bruk ny teknologi som øker kapasiteten og reduserer miljøbelastningen for omgivelsene. Fra 2022 har Yaras helelektriske containerskip Yara Birkeland begynt å seile mellom Yaras fabrikk på Herøya og Breviksterminalen. Etter en testperiode er planen at Yara Birkeland skal driftes autonomt.

Skien Havneterminal har potensiale for ytterligere aktivitet. Grenland Havn IKS har avtaler med ulike aktører som leier lager til montering og service, netthandel, distriktslager og annet på terminalen. Terminalen er også tilrettelagt for industriell produksjon og service rettet mot tyngre enheter som krever sjøtransport.

Dypvannskaia håndterer betydelige mengder råstoff, og er regionens viktigste kai til dette formålet. I Nasjonal Transportplan 2024 er det lagt inn et prosjekt for utbedring av Torsbergrenna. Et slikt prosjekt vil bedre sikkerheten og manøvreringsmuligheter ved Dypvannskaia.

Krankaia er selskapets viktigste tømmerterminal. Tinfoskaia blir operert av Eramet for mottak av manganmalm. Begge kaiene har potensiale for skipning av tyngre enheter, eventuelt i samarbeid med omkringliggende logistikkvirksomheter.

Frier Vest Havneterminal planlegges som en ny multipurpose terminal i tilknytning til industriområdet Frier Vest. Grenland Havn IKS og Bamble kommune eier selskapet Frier Vest Holding AS som utvikler et område på 3000 daa med 1600 daa regulert til næringstomter.