Arbeidet med CO2-håndtering er et eksempel på hvordan Grenland Havn tilpasser seg og utnytter havnens strategiske plassering. – Prosjektet har løftet Grenland Havn som selskap, sier havnedirektøren.
Ved siden av sementfabrikken Heidelberg Materials i Brevik arbeider Grenland Havn med å tilrettelegge for en fremtid der bærekraft står i sentrum. Som et tegn på hva som kommer, vil skipet «Northern Pathfinder» fra begynnelsen av 2025 ligge i opplag ved Breviksterminalen.
CO2-hub for fremtiden
Når Grenland Havns containertrafikk flyttes til nye Frier Vest Havneterminal i løpet av 2026, vil Breviksterminalen fortsatt være en viktig arena for innovasjon og aktivitet – nå som en del av en storstilt satsing på CO2-fangst og -lagring (CCS).
På sikt er målet å etablere Breviksterminalen som en CO2-hub.
Når CO2-skipene tar imot CO2 fra Heidelberg-fabrikken i Brevik, vil det være restkapasitet på fartøyene. Grenland Havn ønsker å legge til rette for at industrien i regionen i fremtiden kan få fraktet eventuell CO2 som de vil fange, og dermed få utnyttet all ledig kapasitet.
Spesialbygde løsninger på terminalen
I juni 2025 settes «Northern Pathfinder» i drift, og skipet skal seile fra Breviksterminalen til Northern Light sin CO2-terminal i Øygarden utenfor Bergen. Derfra vil CO2 bli transportert i en rørledning til sikker og permanent lagring under havbunnen i Nordsjøen.
Som en del av det nasjonale fullskala karbonfangstprosjektet «Langskip» har Grenland Havn investert i nødvendig maritim infrastruktur for å håndtere de store mengdene CO2 som fanges ved Heidelberg Materials.
– Sammen med Heidelberg Materials har vi gjort klart slik at skipene allerede fra dag én kobler seg til landstrøm, lagt rør i terminaldekket som frakter det ferdige produktet fra mellomlagringstankene og etablert en utlastingsarm ut til skipet. Prosjektet viser hvordan Grenland Havn tilpasser seg fremtiden samtidig som vi holder aktiviteten på havnen i gang, forklarer havnedirektør Torben Jepsen.
Utfordrende installasjon
Infrastrukturen på terminalen sikrer effektiv transport av CO2 videre til permanente lagringssteder, og er et viktig skritt i Norges ambisjoner om å redusere klimagassutslipp.
Prosjektet setter Grenland Havn i frontlinjen når det gjelder innovasjon og bærekraft i havnesektoren – men ikke uten utfordringer.
– Man skal ikke undervurdere hvor komplisert det er å installere teknisk utstyr på en containerterminal som er i full drift, sier Jepsen.
I tillegg til selve frakten av CO2 og landstrøm, tilrettelegger Grenland Havn for tjenester som avfallshåndtering, bytte av mannskap og mer.
Store krav til Grenland Havn
Prosjektet for CO2-håndtering er resultatet av et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører, hvor Grenland Havn har spilt en sentral rolle som logistikk-knutepunkt.
– Vi er spesielt stolte av at et så stort prosjekt står på en offentlig kai, sier Jepsen.
– Det gir oss også muligheten til på sikt å motta og omlaste flytende CO2 fra andre prosjekter. Samarbeidet med Heidelberg Materials har vært en suksess, og vi ser frem til å videreutvikle flere bærekraftige løsninger for fremtidens industri.
Prosjektet viser at havnen kan tilrettelegge for storskala industriprosjekter som støtter fremtidens behov for bærekraftige logistikkløsninger.
– Vi kan trygt si at dette prosjektet har satt store krav til oss og løftet Grenland Havn som selskap.
